Modelljernbane

Det første skikkelige innlegget i bloggen min skal handle om modelljernbane, en av mine lidenskaper i mer enn 30 år, men det skal også handle om selvransakelse...

Svein Sando, en nestor innen norsk MJ-hobby, ga på begynnelsen av 90-tallet ut boka Modelljernbane på norsk. Et av kapitlene i boka heter Finn deg selv selv som MJ’er. Her beskriver han MJ-entusiastene ved å dele de inn i kategorier etter hvilken del av hobbyen som interesser dem mest. Han skriver om samleren som har hundrevis av lokomotiver, men ikke noe anlegg å kjøre de på, om togkjøreren som liker å se tog i bevegelse, om modellbyggeren som har sansen for detaljer, elektronikeren med intrikate elektroniske styringer, om lokomotivføreren som smyger seg rundt på stasjonsområdet i skalariktig kryphastighet, om landskapsarkitekten med detaljert natur, om sporleggeren som ikke kan få nok spor, om realisten som ikke overlater noe til tilfeldighetene eller går på akkord med forbildet og om historikeren som ønsker å gjenskape et stykke norsk jernbanehistorie fra en svunnen tid.

Dette kapittelet er ifølge Sando et av de viktigste i boka, siden det å ha en grei formening om hvilken kategori man tilhører har stor betydning for de valgene man for eksempel vil ta før og under byggingen av et modelljernbaneanlegg.

Det skulle ta 15 år fra jeg leste dette til jeg omsider fant meg selv som MJ’er. Trolig fordi den hovedkategorien jeg selv tilhører ikke er nevnt i boka. Etter en halv mannsalder med grubling har jeg kommet til at jeg er en nostalgiker. Jeg vil gjerne gjenoppleve den barnlige lykken det var å legge ut Märklin-skinnene på ei sponplate, dele opp i noen uavhengige sporfelter og kjøre tog mens jeg drømte om de spennende sporområdene på hjemstedet. Heldigvis kan denne kategorien kombineres med flere av Sandos kategorier. Jeg er nok i tillegg både samler, modellbygger, sporlegger og historiker, noe som gir meg visse utfordringer under bygging av et modelljernbaneanlegg. Jeg må kunne kjøre mine gamle Märklin-lokomotiver, men jeg må også kunne kjøre selvbyggede rariteter, smalsporede Urskogs-Hølandsbanelok og eksklusive Superline-modeller. Anlegget må inneholde mye spor og sporveksler, men jeg vil også ha minst én norsk stasjon på anlegget. Og de inneholder ikke alltid så mye spor, spesielt ikke i våre dager. Men mer om det i et senere innlegg.

Det er ikke så lett å finne seg selv når man er så spaltet i sin MJ-tro som meg